Må bare dele dette , det er nøyaktig slik det er.Og jeg vet dette har rørt mange mamma hjerter



Vi sitter og spiser lunsj en dag, da min datter plutselig sier at hun og hennes mann vurderer ”å starte en familie”. ”Vi holder på med en spørreundersøkelse,” sier hun, halvveis spøkefullt. ”Synes du vi skulle hatt en baby?”

”Det vil forandre livet deres,” sier jeg forsiktig og med et nøytralt tonefall. ”Jeg vet,” sier hun, ”slutt på å sove lenge i helgene, slutt på spontane ferieturer…”

Men det var ikke det jeg mente i det hele tatt. Jeg ser på min datter, prøver å finne ut hva jeg skal si til henne. Jeg vil hun skulle vite noe hun aldri vil lære på noe svangerskapskurs.
Jeg vil fortelle henne at de fysiske sårene fra en barnefødsel vil gro, men at å bli mor, vil gi henne et emosjonelt sår, så kraftig, at det for alltid vil gjøre henne sårbar.
Jeg vurderer å advare henne om at hun aldri mer vil kunne lese en avis uten å spørre seg selv, ”Hva om det hadde vært MITT barn?” At hvert eneste flykræsj, enhver husbrann vil plage henne. At hver gang hun ser bilder av sultende barn, vil hun lure på om noe kan være mer grusomt enn å se sitt barn dø.

Jeg ser på hennes nøye manikyrerte negler og moteriktige antrekk og tenker at uansett hvor sofistikert hun er, vil det å bli mor redusere henne til det primitive nivået hvor en bjørnemor beskytter sin bjørneunge. At et påtrengede rop ”Mamma!” vil få henne til å slippe en sufflé eller hennes fineste krystall uten et øyeblikks nøling.

Jeg føler at jeg bør advare henne om at uansett hvor mange år hun har investert i sin karriere, vil hun bli profesjonelt avsporet til morsrollen. Hun vil kanskje ta i bruk barnehage eller dagmamma, men en dag vil hun gå inn til et viktig møte og ikke kunne slutte å tenke på den søte lukten av barnet sitt. Hun må bruke all den selvdisiplin hun kan oppdrive for ikke å skynde seg hjem, bare for å forsikre seg om at babyen hennes er ok.

Jeg vil at min datter skal vite at hverdagslige avgjørelser ikke lenger vil være rutine. At en fem år gammel gutts ønske om å bruke herretoalettet fremfor dametoalettet hos McDonald’s vil utgjøre et kjempedilemma. At akkurat der, midt i skramlende brett og hylende unger, vil ting som uavhengighet og kjønnsidentitet bli veid mot den muligheten at en barnemishandler kan lure inne på toalettet. Uansett hvor god hun er til å ta avgjørelser på kontoret, vil hun konstant sette spørsmål ved sin evne til å være mor.

Når jeg ser på min attraktive datter, vil jeg forsikre henne om at hun etterhvert vil kunne ta av de ekstra svangerskapskiloene, men hun vil aldri føle seg som den samme som før. At hennes livsstil, som nå er så viktig, vil ha mindre verdi for henne med en gang hun får barn. At hun ville ofret seg selv umiddelbart, for å redde sitt avkom, men at hun også vil håpe på enda flere år, ikke for å oppnå sine egne drømmer, men for å kunne se sitt barn oppnå deres.

Jeg vil at hun skal vite at et keisersnitt-arr eller et skinnende strekkmerke vil bli et hederstegn. Min datters forhold til hennes mann vil endres, men ikke på den måten hun tror. Jeg skulle ønske hun kunne forstå hvor mye du elsker en mann som forsiktig puddrer en barnerumpe eller som aldri nøler med å leke med sitt barn. Jeg synes hun bør få vite at hun vil forelske seg i ham igjen av årsaker hun nå ville synes er veldig uromantiske.

Jeg skulle ønske min datter kunne fornemme det bånd hun vil kjenne med kvinner som opp gjennom historien har forsøkt å stoppe krig, fordommer og fyllekjøring. Jeg vil beskrive for min datter den gleden det er å se ditt barn lære seg å sykle. Jeg vil fortelle henne om den inderlige latteren fra en baby som rører ved den myke pelsen til en hund eller en katt for første gang. Jeg vil at hun skal kunne kjenne den gleden som er så virkelig at den faktisk gjør vondt.

Min datters spørrende uttrykk får meg til å forstå at øynene mine er fulle av tårer. ”Du vil aldri angre på det, ” sier jeg til slutt. Så strekker jeg hånden over bordet og klemmer min datters hånd og sier en stille bønn for henne og for meg selv og for alle dødelige kvinner som snubler på deres vei inn i dette vakreste av alle kall. Det er fantastisk å være mamma

Im back!!!!!!

Var egentlig ikke klar over hvor lenge siden  det er siden jeg har vært her inne for oppdateringer.
Vel, nå er jeg tilbake.
Treningen med puls er som sagt over og hele februar har gått. Jeg kan ikke skryte på meg effektiv rutinemessig trening, overhodet.
Jeg kunne sikker ha skyldt på flere ting men en skikkelig seig forskjølelse er årsaken. Hoste feber og lungene fulle av slim gjør noe med motivasjonen. Nå er jeg på bedringens vei og må bare sette igang, 12 mai løper jeg Holmenkollstafetten med jobben, den store prøven er vel Oslomaraton, nei ikke halv maraton og selsagt ikke maraton. 10 km, 1 hel mil. Det er faktisk ganske langt det. Her om dagen var jeg på kjøretur og på skiltet sto det 1,1 mil til min destinasjon. da tengte jeg som så at nå kan jeg se hvor langt det er jeg skal løpe.......herre min hatt, det skulle jeg ikke gjordt. Nå gruer jeg meg bare ennå mere.
Håper  all is snart forsvinner så jeg kan løpe litt ute igjen, uten å være redd for å brekke et bein.

Jeg skal prøve å skrive noe mindre om trening etc fremover, noe oppdateringer vil det jo bli men det er nok mye annet å sette fokus på også.

Blandt annet Idiotiske  menn som ikke tenker på annet enn seg selv.
Har en veninne som sliter etter et samlivsbrudd, hun er glad hun er kvitt 100 kg (som er gubben) men hvorfor i all verden må han lage så mye krøll? Det var han som stakk og flyttet inn til elskerinna. Grrrrrrr!!!!!!

Nattevakter, utfordringene strømmer på

Denne uken har jeg 2 nattevakter,ikke at det er så mye men det setter meg helt ut av spill. 
Det er enklere å si hva man skal/burde gjøre enn å faktisk gjøre det. Det er dette med mat jeg sikter til da, er det noen gang man er fysen på noe så er det på disse vaktene.
Å våkne kl 15.30 å skulle ha i seg det første måltidet, som da blir det som er middagen til resten av familien.  Det er ikke alltid like greit ,  det kan bli litt tungt  å starte dagen med å spise middag, hadde det vært kl 08 hadde jeg tatt meg et par knekkebrød og litt te. Men for å gjøre det litt enklere så spiser jeg den maten som de andre ved bordet spiser.
Ungene er veldig opptatt av hvis vi voksene spiser noe annet enn de, og kommer med kommentarer til dette.
Jeg har jo forsøkt meg på Lavkarbo, å forklare hvorfor de må spise poteten sin og ikke jeg var ikke alltid så enkelt. Jeg ønsker ikke at barna skal dras inn i dette kostholdsmaset som vi voksene har en tendens til å prøve ut.(meg inkludert) 

Jeg tror jeg må planlegge litt mer i fremtiden, og be snilt om at ikke Christine baker en så utrolig god gulrotkake til neste nattevakt.

Det har vært 2 dager hvor jeg i stor grad bare har småspist hele dagen/natten.

jeg er sulten og tørst hele tiden, hvorfor?

Etter litt googeling kom jeg frem til dette:

Skiftarbeid og særlig nattarbeid fører ofte til et dårligere kosthold.

Mange som jobber skift, kommer inn i en rytme med mye småspising. Spiser du mye om kvelden/natten, lagrer du mer fett på kroppen. Fettstoffene i blodet (kolesterol og triglyserider) blir også høyere enn ved å spise det samme om dagen (1,2). Et bevisst forhold til kosthold er derfor spesielt viktig for deg som jobber kvelds- og nattskift.

Hjerte og mage tar støyten

Undersøkelser viser at skiftarbeidere har større risiko for hjerte- og karsykdommer enn de som jobber på dagen . De som jobber natt har blant annet oftere høyere kolesterol, triglyserider, blodtrykk og blodsukker enn andre . Det er også mye som tyder på at de som jobber skift og/eller natt, ofte har fordøyelsesplager . Alle disse risikofaktorene og plagene kan påvirkes i positiv retning gjennom et helsefremmende kosthold.

Kroppen fungerer ulikt om natten og om dagen

Mennesker er i utgangspunktet dagdyr. Kroppstemperaturen faller tydelig ved 22-tiden og kroppen har sin laveste temperatur mellom kl 2 og kl 5 om natten. Oppmerksomhet, yteevne og risiko for å gjøre feil følger temperaturkurven. Det er faktisk slik at hele kroppen går på lavbluss om natten. Både hormoner og enzymer som er med på å bryte ned maten vi spiser, har også lavere aktivitet om natten enn om dagen. Derfor er det ikke så overraskende at vi ”tåler mindre mat” om natten enn om dagen.

Mindre fett og sukker

Flere studier har vist at kroppen takler fett- og sukkerrike måltider enda dårligere om natten enn om dagen. Både fett og sukker blir værende lengre i blodbanen og kan ha mer negative konsekvenser for helsen vår enn om den sammen maten blir spist om dagen. For deg som jobber skift er det derfor ekstra viktig å tenke på hva du spiser når du jobber kveld og natt.
Mange opplever dessverre at det er akkurat det motsatte som skjer i praksis, nemlig at de spiser mer usunt når de jobber kveld og natt. Kostholdsundersøkelser har vist at en del skift- og nattarbeidere spiser mer fett og mindre fiber enn dagarbeidere. Tenk derfor igjennom hva slags drivstoff du gir kroppen din. Både hverdagskostholdet og hva du spiser på natt/kveldsskift har stor betydning. Små endringer kan øke overskuddet og gi en betydelig helsegevinst på sikt!

Tips til deg som jobber kveld og/ eller natt

• Begrens inntaket av fet- og sukkerrik mat; snacks, kaker, junk food, brus, saft og godteri. Mat med mye fett gjør deg tung og dorsk, og sukker gir et kortvarig kick før du går rett i kjelleren igjen.
• Unngå store tunge måltider om natten – i alle fall etter klokken 01
• Kaffe, svart te og andre koffeinholdige drikker er gunstig tidlig på skiftet fordi det er sentralstimulerende og gjør deg mer våken, men vær oppmerksom på at koffein blir værende nok så lenge i blodet og for å unngå dårlig søvnkvalitet bør du derfor begrense kaffeforbruket i timene før sengetid. Halveringstiden på koffein er fra 3 til 7 timer, med individuelle forskjeller.
• Sørg for å få rikelig med væske i deg tidlig på skiftet, og mindre og mindre mot sengetid, for å unngå hyppige dobesøk når du skal sove. Du bør velge vann, mineralvann eller sukkerfri saft/ brus og unngå brus og saft med sukker.

Forslag til  mat og spiserytme for nattarbeidere

Måltid nr 1 (siste måltid før skiftet): Siste måltid før skiftet bør være et solid måltid med mye grønnsaker og magert kjøtt, fisk, fugl eller egg på tallerkenen sammen med grovbrød, potet, fullkorsris eller fullkornspasta. Spar på tunge sauser. Drikk vann, mager melk, te eller kaffe. Koffein bidrar til økt våkenhet og er gunstig tidlig på skiftet.

Mellommåltid: Spis et lite mellommåltid for å holde blodsukkeret, konsentrasjonen og energien på et bra nivå (litt grønnsaker, en frukt, en yoghurt, litt nøtter eller et knekkebrød er gode alternativer)

Måltid nr 2 (første halvdel av skiftet): Unngå store tunge måltider om natten. Velg grovt brød eller grovt knekkebrød med magert kjøttpålegg, ost, fiskepålegg eller egg, spis alltid litt grønnsaker ved siden av. Alternativt er en salat med skinke, reker, kylling, egg eller tunfisk og litt fullkornspasta eller en grov brødskive helt strålende. Vann, grønn te eller mager melk er beste drikke.

Mellommåltid (siste halvdel av skiftet): Du bør ikke spise et stort måltid de siste 5 timene før du skal legge deg fordi dette kan forringe søvnkvaliteten. Et lite måltid et par timer før sengetid derimot kan faktisk bedre søvnkvaliteten. Et lite karbohydratrikt måltid kan øke den naturlige melatoninkonsentrasjonen i hjernen. Melatonin er et hormon som skilles ut fra hypofysen når det blir mørkt og som kan være effektivt i forbindelse med innsovningsproblemer. Melk og yoghurt inneholder omtrent like mye protein som karbohydrater og i tillegg mye kalsium som øker omdanningen av tryptofan til melatonin. Et perfekt kveldsmåltid for rask innsovning er litt grov kornblanding med yoghurt, cultura eller mager melk og en frukt et par timer før leggetid. Alternativt kan du velge et par knekkebrød med pålegg og et glass mager melk.

1)    Scand J Work Environ Health. Feb 2007
2)    Handlingsplan for bedre kosthold 2007-2011, Departementene
3)    ”Arbeidstid og helse”, STAMI rapport nr 21 2008.

Alltid koselig med litt oppmerksomhet

Da jeg kommer på jobb onsdags kveld ligger det blomster til meg fra sykehusdirektøren
                                    < Gratulerer med seieren >

We are the champions......................

Mandagen kom å det var tid for en siste tur i studio, måling av livvidde og prøving av buksene vi fikk for 4 uker siden. Spenningen var stor da vi fikk utdelt lapper med hvor mange cm vi hadde redusert rundt midjen.
6 cm, jeg ble storfornøyd.

Det var så utrolig morro å se at de fleste hadde klart det, gutta hadde tatt av mer enn oss jentene men det var forventet. Er så stolt av alle sammen, vi har jbbet hardt for dette.

Siste sending  var ikke noe jeg hadde gledet meg så innmari til, min lille episode der tårene trillet var ikke det jeg hadde forventet av meg selv.
Etter en forferdlig strekk/ krampe klarte jeg ikke å fullføre runden, benet verket jeg ble kvalm og svimmel.
Da Yngvar sa at nå måtte jeg ta det med ro (noe som ikke kom frem på tv) ble jeg så immari skuffa, skulle all den treningen og alt slitet de siste ukene være forgjeves?
Dette hadde jeg jobbet så hardt for å få til og så skulle en liten strekk stoppe meg? NEI, da kom tårene, jeg var nok mer forbanna på situasjonen enn jeg var trist. Jeg bestemte meg for å løpe alikevel,jeg måtte faktisk  forsøke å overtale Yngvar en liten stund der. Med hell.

Det var det værste jeg noen gang har gjordt, det var så jævelig (om jeg får bruke det ordet) vondt.Godt jeg løp alene for tårene sprutet hele 1 runde, men fullføre skulle jeg uansett. Det hele virker kansje litt lite klokt, men der og da var det det eneste riktige, tenk om gutta skulle slå oss forde vi manglet tid på løpingen. Det ville  jeg ikke ha på meg. Utrolig nok løp jeg 46 sek raskere enn  første gangen, og det er jeg fornøyd med.

Mandag kveld var det en liten sammenkomst på NRK med  Puls redaksjonen og deltakerne, siste del av 2 bukse str ned  skulle ses i fellesskap. Litt vemodig må jeg inndrømme, denne tiden har vært så fin.
men de gir nok ikke helt slipp på oss ennå. Muligheten for oppfølgingsprogram er vel ikke å se helt bortifra.
Å for å sikre seg at vi forsetter treningen fikk alle 10 deltagerne et start nr i Oslo maraton i sept 2012. av Yngvar. Visste ikke om jeg skulle le eller grine, nå ler jeg og gleder meg allerede.



Kake fra NSB gutta, smakte nyyyydelig!



Yngvar deler ut start nr til Oslo maraton.

Kjente en klump i magen, kan jeg dette da?

 

Da var det nesten slutt for denne gang

4 uker går fort når man skal nå et mål, det kan jeg skrive under på. TIl tross for nerver og stress for å klare å nå dette målet,har det hele faktisk gått ganske greit. Jeg merker stor endring på kroppen, både fysisk og psykisk.
Personlig har jeg jobbet hardt disse ukene, det har vert godt å virkelig komme igang en gang for alle. At det skulle en tv produksjon til var jeg ikke akkurat forberedt på, men det har bare vært en fantastisk opplevelse.Jeg har fått møte flotte mennesker jeg ellers ikke hadde møtt og det er jeg takknemmelig for. NRK gjengen har vært helt fantastiske, makan til oppbakking hadde jeg ikke trodd vi ville få. Mye positiv tilbakemelding har gjort at det ble ennå viktigere for meg å klare dette.

Siste test er nå tatt og det gikk ikke knirkefritt for min del.Jeg opplevde et skikkelig nederlag som gjorde meg forferdelig skuffa.Faktisk ble jeg ganske forbanna,for dette har jeg jo jobba så veldig mye for.
Men jeg har målingen igjen, i studio på mandag får vi vite resultatene, har vi gått ned 2 bukse str?, og hvem "vinner", jentene fra A Hus eller gutta fra NSB?

Måtte bare ha med dette

    - De med stor rumpe lever lenger

STOR BAKDEL=STOR FORDEL: Beoyncé Knowles (i midten) er verdensberømt for å være «bootylicious». Det at hun i tillegg har lite fett på magen, kan gjøre at hun lever lengre. Foto: Afp

Dette var da en gledelig nyhet, vi får håpe den stemmer da. Videnskap.dk.

Litt fortvilet kjenner jeg

Rokkeringen, jeg husker den som lek og moro fra barndommen. Jeg var faktisk ganske flink om jeg ikke husker helt feil.

Det trodde jeg at jeg fortsatt var da vi ble introdusert for trening med rokkering på et Grete Roede kurs jeg gikk på for ca 8 år siden.Men der tok jeg feil, det trengtes masse øvelse så jeg ga bare opp.


Nå har rokkeringen fått ny form, den er fortsatt rund da men den er i forskjellige vektklasser og med en bulkete innside som masserer fettet rundt magen  når du rokker. Det er faktisk lettere  når ringen veier mer og ikke bare er et hult plastrør slik som de fleste sikkert husker den.


Jeg har nemlig lånt en sånn av min mor, her om dagen skulle jeg prøve den ut og det gikk jo så bra, flink var jeg. Det var ikke så veldig komfertabelt men ikke så aller verst heller........................ helt til dagen etter.
Snakk om å være øm på flankene, og det ble bare verre og verre.
I går oppdaget jeg at jeg til å med har fått blåmerker rundt midjen, og i dag er jeg faktisk ganske hoven. Hjelpe meg , jeg skulle ned 2 buksestørelser ikke hovne opp 3. Spørsmålet er nå da om dette vil gå tilbake til vi skal måles rundt livet. Supert,  Lene har trent 6 dager i uken og gått opp 3 str på  4 uker.Gratulerer du er tidenes fiasko.
Jeg lar nok ringen ligge i denne runden så får jeg ta opp rokkekarrieren min ved en annen anledning, den skal visst være effektiv. (når man er herdet skikkelig)

Nå er jeg vel ikke på rett spor

Det er søndag og siste vakt for denne helgen. Disse dagene har vært pyton, torsdag var sist gang jeg trenet, da hadde Viktoria og jeg langkjøring. Hverdagstrimmen har jeg klart å opprettholde, jeg tar ikke heisen på jobben men tar trappen , jeg sier jeg kan måke snø  isteden for å la gubben gjøre det og er på skøyter med ungene ol.
I dag før jobb hadde jeg styrketrening, da kom Viktoria hjem til meg, hadde ikke hun kommet hadde jeg nok sløyfet det også.

Med overnattingsgjester og barn som skal i bursdag, tiden ble knapp men jeg fikk da presset inn denne styrke timen hjemme på stuegulvet allikevel.Det er godt å kunne sove litt lengre  i helgen når man først har kveldsvakt, det syns iallfall jeg
Når det er helgejobbing går timene før og etter jobb veldig fort, det er mye som skal gjøres og det er knapt tid til annet enn det jeg absolutt må gjøre. Hus og klesvask, div rydding etc det tar tid det.
Det er ikke lenge til vi skal testes igjen, det stresser meg litt.
Kos en gang i uka, vel. Jeg sprakk på et kakestykket da en kollega kom med kake på jobben. 2 dager i helgen har det vært kake på jobb, de gjør det ikke lett for meg.
I morgen er det mandag, ny uke og nye muligheter .Håper at motivasjonen er noe bedre da.

Inspirert

 En kollega har  vært modell for en dag, her er et av resultatene. Hun stråler positivitet og energi , med tanke på at hun  har endret livsstil og kvittet seg med mange kilo må jeg få lagt ut dette.

 Grete, du inspirerer meg.  

Dropper trening i dag

Ja det stemmer, ingen trening i dag . I dag har jeg vært hos osteopaten og fått dratt skikkelig i kroppen.
Han har tøyd mellomgulvet mitt, ja det var like ubehagelig som det høres ut som.
Han har nemlig kommet frem til at jeg har mye spenninger foran  på overkroppen,i skulder og øvre delen av ryggen. Dette tilsammen utgjør at jeg ikke får optimal pust, dette forklarer jo da også min noe til tider så ikke elegante holdning. 
Etter mange år med ubehag og smerter har jeg endelig tatt tak i det.
Det er så lett å "lære" seg å leve med smertene, men dette gir jo bare mere ubehag ettersom årene går.

Mer om Osteopati på  www.osteopati.org

Ja sånn kan det gå.....

Fredag forrige uke ble det treningsfri på meg, isteden inviterte jeg og Knut (mannen min)oss selv ned til et vennepar.
Sushi å litt vel mye hvitvin gjorde det en smule tungt å trene på Lørdagen.
For meg var fredagen min Lørdag, den ene dagen man kan kose seg litt ekstra.

Jeg har skjønt at samme hvor lite jeg har lyst til å trene så gjør jeg det bare  allikevel, de rundt meg er klar over at jeg ikke skal sluntre unna så om jeg prøver meg på en unnskyldning får jeg høre det. Det hjelper jo.

Jeg ser viktigheten i at man blir bakket opp når man skal gjøre en livsstilendring, hadde ikke jeg fått den støtten hjemme hadde jeg nok ikke hatt en sjanse.
Yngvar sitt opplegg er lett å følge, krever ikke mye tid bare litt innsats.
Vi gjør jo alt for å få til andre ting i livet som vi ønsker oss, hvorfor er det da så vanskelig dette med livsstilendring.  Mange av oss ønsker dette så sårt men får det ikke til, er det fordi vi virkelig må jobbe og vise masse egeninnsats, får vi kanskje andre ting litt lett her i livet? Ønsker vi å ha/få mest mulig ved å gjøre minst mulig? Det er mange som spiller med dårlige kort og jeg er en av de.
Jeg har brukt mer tid og penger på service på bilen enn på meg selv,faktisk ganske tragisk når man tenker etter.

Mandagen i Studio:
Ikke hadde jeg gledet meg så veldig til å delta siden temaet var sex og samliv.
Men det ble ikke så personlig som jeg trodde det ville bli. 
Godt var det å se at ikke gutta var så kjepphøye etter at de fikk greie på damenes resultater så langt.

Intervall med Yngvar


Etter å ha trent styrke hjemme på stuegulvet på Mandagen var det tid for intervall trening meg Yngvar, bakken vi skulle løpe i var en smule brattere enn jeg og Viktoria har løpt i. 

Vi skulle løpe 4 lyktestolpe, hver gang sviktet bena  midt imellom nr 3 og 4. Det samme skjedde alle gangene, beina ble tunge som bly men de kom seg over mållinja hver gang. Det hele virker uendelig når man har tatt 2-3 repetisjoner, men når man passerer 5 går det ganske greit å ta resten.

Det var ikke mye fristende å ta fatt på denne økta, i bilen viste gradestokken det 8-

Annett er en liten svensk kinaputt ,i denne runden møtte hun nok en stor utfordring. Med tvillinger som har vært syke de siste dagene og minimalt med søvn gjorde nok at denne økten ble litt for mye for henne,men klarte hun å fullføre ?


Det er jo ofte sånn med oss kvinner, vi skal strekke til over alt.Vi skal være supermammaer og super kone og så skal vi være en beste venninne som skal høre på alle de problemene den andre har, for det er jo det venninner gjør. Så skal vi da oppå dette være superfinke til å trene og passe godt på oss selv, med et superstort smil om munnen. Vil begeret til slutt renne over?  Forventer andre dette av oss tro? Eller er det våre egne forventninger til oss selv? Tenker vi mye på hva andre tror og dere oppfatning?

En liten oppsumering fra denne uka.

Jeg tror jeg må si at å løpe på mølla er en av mine favoritter,jeg løper 2-3 km og har intervall etterpå. Ikke vet jeg om dette er rett trening, burde jeg  kanskje ha kun intervall? Må nok sjekke dett ut mer.


Føler at jeg kun fokuserer på trening om dagen, er ikke helt sånn jeg vil ha det i fremtiden. Men dette er jo en litt spesiell greie da, må jo klare det jeg trodde  neste var umulig.Vekta har stått stille men tror jeg har blitt kvitt litt fett allikevel, de sier muskler veier mer enn fett så da har jeg vel fått litt muskler isteden da.


 Det er faktisk ganske de motiverende at ikke  tallene på vekta minsker, sånn har det også vært  x antall ganger som jeg har prøvd å slanke meg litt. Ser jeg ikke endring så gir jeg opp, og det første jeg ser er jo hva vekta viser. 


Denne gangen er det litt annerledes, jeg har gitt det en sjanse og selv om vekta står stille har jeg fortsatt treningen og  jeg kan allikevel merke stor forskjell.


Jeg har også blitt fortalt at man får mer energi av å trene, jeg leter fortsatt etter denne energien.
Jeg er så utslitt når kvelden kommer  at jeg neste ikke klarer å holde øynene oppe lengre enn til 21 tiden.
Da sovner jeg på sofaen, til  min manns  store ergrelse.
Han har jo blitt fortalt at nå skal det bli mer futt i kjerringa..................
Men den som venter på noe godt ,venter ikke forgjeves.


Her om dagen kom mamma for å se etter ungene mens jeg skulle trene, jeg hadde null energi og la men godt ned i sofaen, måtte bare hvile litt før jeg skulle trene, det var rett å slett stor grunn til  å skulke trening denne dagen.
Helt til sønnen min på 10 år kom inn døra å kom med kommentaren < Mamma er du lat eller?>


Skal si jeg spratt opp av sofaen, jeg lat???????, ikke søren.
Med ganske liten lyst til å trene  kom jeg meg bort på treningssenteret og det var faktisk ikke så ugreit som jeg trodde. Det var godt etterpå, så med god samvittighet dro jeg hjem , la ungene og slang den nå litt mindre rumpa mi ned på sofaen og der ble jeg. Jeg hadde trent, mot alle odds.


Jeg føler jeg har fått en kronisk lidelse, den kalles stølstivkropp.
Jeg har jo vondt i kroppen hele tiden, er lei og sliten av dette men gir ikke opp, jeg vet det går over, men når?
Helt ærlig, hadde jeg ikke vært med på Puls så hadde nok jeg gitt meg, derfor tror jeg det er viktig med en motivator, en som pusher deg.
Leser hele tiden om hvor populært  det er med PT (personlig trener) om dagen, det koster en del men tror nok det er verdt det vis man virkelig vil komme seg i form og inn i en rutine som skal vare lenger enn 14 dager.
Sånn har det vært for meg, allerede etter 2 uker har jeg funnet lysten til å trene, jeg ser og føler resultater av det jeg gjør og er faktisk ganske stolt av det.

Filming ved Losby, en helt nydelig dag.

Styrketrening på jobben!

I dag Torsdag møtte 4 av 5 pulsjenter opp på treningsrommet på jobben  

Vi skulle ha styrke, hvordan  skulle dette gå da tro?

Denne gangen skulle vi klare oss uten Yngvar som setter oss litt på plass når vi "surrer" bort tiden med skravling ol.

Løsningen var enkel, Yngvar på alle vegger .

Ser vi han kan vi kansje late som at vi også kan høre han

Meg og Cathrine

Viktoria er jammen myk

Viktoria og Annett

Vi fullførte treningsøkten på litt over 30 min, det synes jeg er bra. Har ikke vært mye skravling da, eller hva Yngvar?

Dette er opplegget som Yngvar Andersen har laget og som skal få oss ned 2 bukse str på 4 uker.  treningsprogram som er tilpasset absolutt alle

Min trenings guru! 

Så var det mandag igjen......

Ja da var det begynnelsen på en ny uke, kjenner jeg blir litt nervøs på om jeg klarer å gå ned 2 bukse str på 4 uker. Jeg er jo halvveis og kan egentlig ikke merke så mye forskjell. Kondisen er blitt bedre, nå synes jeg faktisk det er morro å løpe. Viktoria og jeg hadde vår første felles intervall trening på Søndagen. Fy så slitsomt, men i fullførte 100m x 10 (løp en vei,gå tilbake)

Her er  bakken vi løp, slakk som Yngvar har sagt

Lene
Jeg løper ikke, bare later som

Viktoria

Dette krevde innsats men vi var    bestemt på å klare det. 











Det er noe helt annet å løpe ute enn på Mølla, det var kanskje ikke det beste underlaget med litt nysnø.Vi fant ut at hvis pulsen synker for mye før vi løper igjen blir det tyngre, kan det stemme?


Det var en runde der vi "somlet" litt når vi skulle gå tilbake de 100 m, da var det verre å løpe ,syntes vi da.
Det er riktig som Yngvar sier, det er ikke moro å trene. Men jeg synes det er gøy etterpå, når jeg merker jeg mestrer ting bedre og bedre.




Noen har det veldig moro og fleiper  med spørsmålet om jeg har fått noe frierbrev, siden dette går på riksdekkende TV osv, må nok skuffe de der, Ikke et eneste ett ( jeg er jo gift trossalt :-) ) 


Men jeg fanget oppmerksomheten til en som jeg mer eller mindre kan kalle en  Hingst, uten å smøre på noe. Masse muskler, høy og mørk..................................................................




                      S
                      E


                      S
                      E
                      L
                      V


                      O
                      M


                      D
                      U


                      I
                      K
                      K
                      E


                      T
                      R
                      O
                      R


                      M
                      E
                      G

                           Oppmerksomhet er oppmerksomhet!

Lørdag og invitert til Laila på bursdags lunsj.

Dagen måtte bare komme da jeg blir invitert bort på lunsj, bursdagslunsj for en venninne. Dette innebærer masse god mat og kaker til kaffen. Godt det er Lørdag, Yngvar sier jo det er ok på lørdager.
Men jeg kan ikke annet enn å ha dårlig samvittighet da jeg nyter den lunkne myke skillingsbollen med masse sukkerstrø på toppen og  et par sjokoladebiter som visstnok skal være fra Polen av alle steder.

Er det riktig å ha dårlig samvittighet for dette, jeg har jo vært flink hele uka. Trent hver dag og holdt meg unna all "FY FY" mat.  Ikke har jeg  trent i dag . Ungene er nå i seng og gubben lurer på hva jeg driver med i 2 egt.
.
Jeg har bare så lyst til å trene, kanskje ut å løpe en tur.Men burde jeg ikke være hjemme å holde mannen min med selskap, prioritere han litt også..............men jeg har så dårlig samvittighet for denne skillingsbolla og annet kos jeg har dyttet i meg i dag.
Kanskje er det det at jeg bare har 4 uker på meg ,  muligens litt stressa.


Noen ganger må jeg tenke meg om å lure på om dette egentlig er mine tanker, jeg har aldri måtte finne på unnskyldninger for å trene, men alltid funnet grunner for å slippe.
   

Romerikes Blad 7 Januar 2012

Vi hadde styrketrening  med Yngvar og da var Romerikes Blad tilstede, å her er resultatet......

Forside er forside, selv om det er et lite bildet øverst i venstre hjørne

Å så på førstesiden i helge instikket, hele ræva mi.

Hvis du lurer på hva vi driver med her så er det knebøy hvor vi  hopper opp og faller ned i knebøy igjen, tungt.

Skal si at Avisa ikke har spart på blekket i denne saken,hadde vel ikke forventet så mye omtale. Men hyggelig er det jo, godt med litt oppmerksomhet når vi  jobber så hardt for dette.

Graver dypt etter motivasjon

Dagen derpå, full av unskyldninger

Med noen timers søvn etter  gårsdagens nattevakt skulle jeg liksom være klar for å ta fatt på dagens gjøremål, dette involverte selvsagt trening også.
Hadde jeg bare kommet meg litt lettere ut av senga, Yngvars time med styrketrening tok visst på.
Jeg som har hatt en runde med å vært så innmari støl, trodde ikke jeg skulle bli det igjen, ikke så støl.


Men jeg kjenner det, det er helt andre muskler som er støle nå. Jeg kan virkelig kjenne forskjellen, nå er jeg støl på fremside lår,armer og mage.
Sist var det innside + bakside lår, rumpe og rygg.
Når har jeg trent alle musklene så jeg slipper dette her?,  siden jeg er så innmari støl burde jeg kansje ta det med ro i dag, jeg vet jo at det ikke er tilfelle men jeg prøver å overbevise meg selv om at det er kansje det beste for meg.


Det hjelper heller ikke at jeg er litt småslakk  etter nattevakten.
Mannen min er ikke hjemme i kveld så det blir litt vanskelig å komme seg ut da jeg er alene med ungene, nok en unskyldning.


Samtidig som jeg undskylder meg prøver jeg faktisk å finne løsninger på å få trent, kansje jeg kan ringe moren min? Hun passer sikkert ungene , nei nå er det for sent.
Jeg prøver å ringe Viktoria, huff da hun tar ikke tlf, så synd. 
Hvem er det jeg prøver å lure?  I 22 tia er "husets herre" tilbake og da skal jeg være klar................... jeg skal i det miste ut på en rask gåtur og kansje jeg orker å løpe litt mens jeg er i gang. Langt i det fjerne kan jeg høre Yngvars stemme.........           Berre gjer da!