Med høy puls: En liten oppsumering fra denne uka.

Jeg tror jeg må si at å løpe på mølla er en av mine favoritter,jeg løper 2-3 km og har intervall etterpå. Ikke vet jeg om dette er rett trening, burde jeg kanskje ha kun intervall? Må nok sjekke dett ut mer.

Føler at jeg kun fokuserer på trening om dagen, er ikke helt sånn jeg vil ha det i fremtiden. Men dette er jo en litt spesiell greie da, må jo klare det jeg trodde neste var umulig.Vekta har stått stille men tror jeg har blitt kvitt litt fett allikevel, de sier muskler veier mer enn fett så da har jeg vel fått litt muskler isteden da.

Det er faktisk ganske de motiverende at ikke tallene på vekta minsker, sånn har det også vært x antall ganger som jeg har prøvd å slanke meg litt. Ser jeg ikke endring så gir jeg opp, og det første jeg ser er jo hva vekta viser.

Denne gangen er det litt annerledes, jeg har gitt det en sjanse og selv om vekta står stille har jeg fortsatt treningen og jeg kan allikevel merke stor forskjell.

Jeg har også blitt fortalt at man får mer energi av å trene, jeg leter fortsatt etter denne energien.
Jeg er så utslitt når kvelden kommer at jeg neste ikke klarer å holde øynene oppe lengre enn til 21 tiden.
Da sovner jeg på sofaen, til min manns store ergrelse.
Han har jo blitt fortalt at nå skal det bli mer futt i kjerringa..................
Men den som venter på noe godt ,venter ikke forgjeves.

Her om dagen kom mamma for å se etter ungene mens jeg skulle trene, jeg hadde null energi og la men godt ned i sofaen, måtte bare hvile litt før jeg skulle trene, det var rett å slett stor grunn til å skulke trening denne dagen.
Helt til sønnen min på 10 år kom inn døra å kom med kommentaren < Mamma er du lat eller?>

Skal si jeg spratt opp av sofaen, jeg lat???????, ikke søren.
Med ganske liten lyst til å trene kom jeg meg bort på treningssenteret og det var faktisk ikke så ugreit som jeg trodde. Det var godt etterpå, så med god samvittighet dro jeg hjem , la ungene og slang den nå litt mindre rumpa mi ned på sofaen og der ble jeg. Jeg hadde trent, mot alle odds.

Jeg føler jeg har fått en kronisk lidelse, den kalles stølstivkropp.
Jeg har jo vondt i kroppen hele tiden, er lei og sliten av dette men gir ikke opp, jeg vet det går over, men når?
Helt ærlig, hadde jeg ikke vært med på Puls så hadde nok jeg gitt meg, derfor tror jeg det er viktig med en motivator, en som pusher deg.
Leser hele tiden om hvor populært det er med PT (personlig trener) om dagen, det koster en del men tror nok det er verdt det vis man virkelig vil komme seg i form og inn i en rutine som skal vare lenger enn 14 dager.
Sånn har det vært for meg, allerede etter 2 uker har jeg funnet lysten til å trene, jeg ser og føler resultater av det jeg gjør og er faktisk ganske stolt av det.