Styrke!

Om jeg ikke har styrken så skal ingen si jeg ikke har viljen.I dag , eller i går blir det vel (dagene kan gå litt i surr når man jobber nattevakter) skulle vi jentene ha styrketrening . Vi begynte så fint, dette var da ikke så værst å ikke så veldig tungt heller.......................helt til Yngvar kom, da ble det andre boller. Her var det bare å glemme å sluntre unna. Med god forklaring på hvordan øvelsene egentlig skulle gjøres ble jo effekten en smule hardere må jeg si.


Jeg er litt lei av at vi jenter blir fortalt at vi har en tendens til å ikke gi "alt" , jeg skulle søren meg vise dem, klart jeg kan gi alt. Med litt banning og noe phu og oh og andre merklige lyder tror jeg at jeg klarte og overbevise de at jeg faktisk ga det jeg hadde. Det har jeg faktisk ikke gjort før, ikke på den måten.
Etterpå tenkte jeg, -herregud så teit det må ha hørtes ut, sånne lyder er liksom litt maskulint . Litt kleint med et kamera rett opp i ansiktet i en sånn situasjon.Men hva spiller det for noen rolle egentlig? Jeg er jo så bevist på at nettopp dette er en av de sperrene vi kvinner har, sperrer som gjør at vi ikke yter max og går isteden rundt å leker på førstegir.


Jeg kan ikke huske sist  jeg presset meg selv på denne måten, utenom da jeg fødte mine 3 barn da, der klare vi kvinner det mest utrolige. Da tåler vi både smerte og presser oss selv til å holde ut i flere timer. Så vi har det i oss, det er sikkert.