Fredag forrige uke ble det treningsfri på meg, isteden inviterte jeg og Knut (mannen min)oss selv ned til et vennepar.
Sushi å litt vel mye hvitvin gjorde det en smule tungt å trene på Lørdagen.
For meg var fredagen min Lørdag, den ene dagen man kan kose seg litt ekstra.
Jeg har skjønt at samme hvor lite jeg har lyst til å trene så gjør jeg det bare allikevel, de rundt meg er klar over at jeg ikke skal sluntre unna så om jeg prøver meg på en unnskyldning får jeg høre det. Det hjelper jo.
Jeg ser viktigheten i at man blir bakket opp når man skal gjøre en livsstilendring, hadde ikke jeg fått den støtten hjemme hadde jeg nok ikke hatt en sjanse.
Yngvar sitt opplegg er lett å følge, krever ikke mye tid bare litt innsats.
Vi gjør jo alt for å få til andre ting i livet som vi ønsker oss, hvorfor er det da så vanskelig dette med livsstilendring. Mange av oss ønsker dette så sårt men får det ikke til, er det fordi vi virkelig må jobbe og vise masse egeninnsats, får vi kanskje andre ting litt lett her i livet? Ønsker vi å ha/få mest mulig ved å gjøre minst mulig? Det er mange som spiller med dårlige kort og jeg er en av de.
Jeg har brukt mer tid og penger på service på bilen enn på meg selv,faktisk ganske tragisk når man tenker etter.
Mandagen i Studio:
Ikke hadde jeg gledet meg så veldig til å delta siden temaet var sex og samliv.
Men det ble ikke så personlig som jeg trodde det ville bli.
Godt var det å se at ikke gutta var så kjepphøye etter at de fikk greie på damenes resultater så langt.
Intervall med Yngvar
Etter å ha trent styrke hjemme på stuegulvet på Mandagen var det tid for intervall trening meg Yngvar, bakken vi skulle løpe i var en smule brattere enn jeg og Viktoria har løpt i.
Det var ikke mye fristende å ta fatt på denne økta, i bilen viste gradestokken det 8-
Annett er en liten svensk kinaputt ,i denne runden møtte hun nok en stor utfordring. Med tvillinger som har vært syke de siste dagene og minimalt med søvn gjorde nok at denne økten ble litt for mye for henne,men klarte hun å fullføre ?
Det er jo ofte sånn med oss kvinner, vi skal strekke til over alt.Vi skal være supermammaer og super kone og så skal vi være en beste venninne som skal høre på alle de problemene den andre har, for det er jo det venninner gjør. Så skal vi da oppå dette være superfinke til å trene og passe godt på oss selv, med et superstort smil om munnen. Vil begeret til slutt renne over? Forventer andre dette av oss tro? Eller er det våre egne forventninger til oss selv? Tenker vi mye på hva andre tror og dere oppfatning?

Yngvar sitt opplegg er lett å følge, krever ikke mye tid bare litt innsats.
Vi gjør jo alt for å få til andre ting i livet som vi ønsker oss, hvorfor er det da så vanskelig dette med livsstilendring. Mange av oss ønsker dette så sårt men får det ikke til, er det fordi vi virkelig må jobbe og vise masse egeninnsats, får vi kanskje andre ting litt lett her i livet? Ønsker vi å ha/få mest mulig ved å gjøre minst mulig? Det er mange som spiller med dårlige kort og jeg er en av de.
Jeg har brukt mer tid og penger på service på bilen enn på meg selv,faktisk ganske tragisk når man tenker etter.
Mandagen i Studio:
Ikke hadde jeg gledet meg så veldig til å delta siden temaet var sex og samliv.
Men det ble ikke så personlig som jeg trodde det ville bli.
Godt var det å se at ikke gutta var så kjepphøye etter at de fikk greie på damenes resultater så langt.
Intervall med Yngvar
Etter å ha trent styrke hjemme på stuegulvet på Mandagen var det tid for intervall trening meg Yngvar, bakken vi skulle løpe i var en smule brattere enn jeg og Viktoria har løpt i.
Vi skulle løpe 4 lyktestolpe, hver gang sviktet bena midt imellom nr 3 og 4. Det samme skjedde alle gangene, beina ble tunge som bly men de kom seg over mållinja hver gang. Det hele virker uendelig når man har tatt 2-3 repetisjoner, men når man passerer 5 går det ganske greit å ta resten.
Det var ikke mye fristende å ta fatt på denne økta, i bilen viste gradestokken det 8-
Annett er en liten svensk kinaputt ,i denne runden møtte hun nok en stor utfordring. Med tvillinger som har vært syke de siste dagene og minimalt med søvn gjorde nok at denne økten ble litt for mye for henne,men klarte hun å fullføre ?
Det er jo ofte sånn med oss kvinner, vi skal strekke til over alt.Vi skal være supermammaer og super kone og så skal vi være en beste venninne som skal høre på alle de problemene den andre har, for det er jo det venninner gjør. Så skal vi da oppå dette være superfinke til å trene og passe godt på oss selv, med et superstort smil om munnen. Vil begeret til slutt renne over? Forventer andre dette av oss tro? Eller er det våre egne forventninger til oss selv? Tenker vi mye på hva andre tror og dere oppfatning?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar